mandag 26. september 2011

Oppgave 1-9

Oppgave 1)
-           vi vet helt sikkert at det var mennesker bosatt i Norge for 5000-6000 år f.kr. Men det har vært nevnt at folk kunne ha bosatt seg langs kysten til Kolahalvøya så tidlig som 8000 år f.kr

Oppgave 2) Hvordan levde de først menneskene i  Norge?
-          Menneskene som kom til Norge, fant gode fiskeplasser og mengder av skjell og skalldyr.  Selv om naturen aldri var så rik, var mennesker som levde av sanking, jakt og fisk, avhenging av store områder for å klare seg.

              Oppgave 3)
-          Jordbruket kom til Norge ca 4000 år før kristus.

oppgave 4)
-           vi kunne lage redskaper som var sterke, vi kunne produsere kraftigere våpen. De trengte ikke lage nye redskaper hele tiden å kunne isteden lage mere mat osv.


Oppgave 5) Hva er et langhus?
-          Langhus er bygninger som i hovedsak ble brukt i Nord-Europa fra steinalderen til middelalderen. Langhus avdekkes som regel ved arkeologiske undersøkelser i dyrket mark ved hjelp av maskinell flateavdekking, og finnes i Norge over hele landet.

Oppgave 6
-          Fordelene med jernet sammenliknet med bronsen var at det var hardere, men også lettere å bøye. Man kunne smelte om jernet og bøye det slik man ville.

oppgave7)
-           Da redskapene ble kraftigere og holdt lengre kunne vi lage mat og vi kunne ha flere barn, som igjen førte til økt befolkning.

Oppgave 8) Hvilke vitnesbyrd finner vi på at samfunnet ble mer lagdelt i jernalderen?
-          Lage flere redskaper, de holdt lengere. De kunne bytte det mot andre ting.
               Oppgave 9)
-          Fra kontakten med romerne fikk vi våpen, vin og glass, og annet materiale. Også romersk vekt og målsystem ble tatt i bruk. Dette førte også til at Nordboerne utviklet eget skriftspråk etter romersk mønster.

fredag 16. september 2011

Oppgave 7-10

Oppgave 7) Det var Julius Cæcar som hadde størst makt i den romerske republikken.
Oppgave 8) Virkninger på den romerske ekspansjonen, det ble mer rikdom som førte til at krigerne kunne investere i jord. Det førte også til større sosial forskjeller. Romerriket og Roma vokste også til en større by på flere hundre mennesker.  Etter hvert som de fikk større områder ga de forskjellige rettigheter til de ulike folkene. Noen kunne for eksempel få full romersk borgerrett, mens andre fikk borgerrett uten politiske rettigheter.
Oppgave 9) Kristendommen oppstod i Jerusalem. Til å begynne med var kristendommen en jødisk religion. Det ble oppfattet som en trussel på grunn av at det første budet sier du skal ikke ha andre guder enn meg og romerne mente at kristendommen var farlig for samfunnet.
Oppgave 10) Årsaker til romerrikets fall. Det ble mye fattigdom i eieløse byer etter at den nye styreformen  som førte til mange opptøyere og uro.
- Det ble for stort, ble lettere å erobre enn å holde på land. Høye skatter. Skattefritak for rike stormenn, skapt misnøye. Administrasjonen flyttet til Konstantinopel. Rikdommen i øs, byene i vest forfalt. Kriger i vest .Godsdanning og naturalhusholdning – jorda samlet på færre hender. Klimaforverring. Utarming av jorde. Matmangel. Dårlig kosthold – sykdommer – pest. Lavere folketall – mindre skatteinntekter

torsdag 15. september 2011

Historie lekse. 16.9.11

Historie

Oppgave 4)
Jordeierne fikk stor innflytelse blant annet fordi de kunne bidra med hester, våpen og annen utrustning i krigssituasjoner. På 600 tallet måtte  aristokratene etter hvert avgi politisk makt til andre grupper. Det henger blant annet sammen med at de mistet mye av den innflytelsen de hadde hatt i krigsføring.

Oppgave 5)
Aristokrati er et gresk begrep som betydde et system som ble styrt av de beste. Men som følge av et begrepet, defineres som at en utvalgt gruppe styrer. Mens demokrati er en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal gjøres. Ordet betyr folkestyre å er gresk.

Oppgave 6)
I de nye rikene som oppsto, så kom det greker fra forskjellige bystater og utvekslet språk og kultur. Den fellesgreske kulturen som utviklet seg på denne måten, var en sammensmelting av orientalske og greske elementer.

onsdag 14. september 2011

Jordbrukrevulusjonen

1) Fordelene: Jordbruket ga overskudd, som da de kunne bytte det mot andre varer. Altså mat.  
    Ulempene: De fikk da mindre fritid, å måtte arbeide mer med jordbruket.

2) Første sivilisasjonene oppstod i Mesopotania for ca 5500 år siden, som er dagens Irak.

3) Sivilisasjon er der en kulturgruppe bosetter seg et sted å starter å jobbe, begynner livet på nytt.
    Så blir det større å større.
1) Det var fordi det blir mer og mer resurser , mer mat og drikke. De som ikke dyrket mat, hadde andre ting som de behersket bedre, å kunne bruke det til å bytte mot mat. Sånn som handverkere, prester, kunstner osv.

søndag 11. september 2011

Romersk tidslinje

ROMERRIKET TIDSLINJE
-          ca. 1220 f.Kr. – Bronsealderbosetninger.
-          Roma ble grunnlagt 21 april 753 f.kr av Romulus, som drepte sin tvillingbror Remus i prosessen. Datoen var basisen for den romerske kalendere.
-          509 f.Kr. - Kongedømmets slutt, begynnelsen på res publica.
-          400 – 300 tallet. Romerne kriget mot forskjellige nabofolk.
-          År 270 hadde romerne beseiret nabofolkene på den Italienske halvøya. Deretter gikk dem til krig mot Karthago, dagens Tunisia. Skrevet som Kartago også, som ligger ved kysten av Nord-Afrika øst for Tunis-sjøen.
-          Byen som var en betydelig sjømakt, ble beseiret av romerne etter Punerkrigene i 146 f.kr.
-          De neste hundre årene etter at de hadde beseiret Kartago, forsatte romerne med å legge store områder rundt Middelhavet under seg.
-          De hellenistiske kongerikene Egypt, Syria og Makedonia ble lagt under det romerske imperiet, som rundt Kristi fødsel omfattet et enormt område fra Den engelske kanal i nordvest til Rødehavet i sørøst.
-          133 f.Kr.-123 f.Kr. - Demokratiske reformer av Graccherne.
 Gaius Julius Cæsar myrdet, påfølgende borgerkrig. (født 13. juli 100 f.Kr. i Roma, myrdet 15. mars 44 f.Kr. Var en romersk militær leder, forfatter og diktator. Han spilte en viktig og avgjørende rolle i den gradvise overgangen fra den romerske republikk til Romerriket og keiserdømmet. Han satte republikken ut av spill ved å erklære seg som diktator. Romerne kunne utnevne en borger til diktator i seks måneder. Cæcar lot seg utnevne på livstid. Mange fryktet at han også ønsket å bli konge. Mordet på Cæcar førte til ny borgerkrig før en ny hærfører tok kontroll over staten.
-31 f.Kr.-14 e.Kr. - Tiden under Augustus, ny pax romana (som betyr romerfreden) og starten på det romerske keiserdømmet.  Den nye hærføreren var Gaius Oktavian ,kjent som Gaius Julius Caesar Augustus (født 23. september 63 f.Kr. Han var den første romerske keiseren. Han gjorde slutt på et århundre med borgerkriger og gav Romerriket en periode med fred, velstand og keiserlig storhet pax romana som varte i 200 år. Han er blant historikere kjent som Augustus, en tittel han fikk ved sin tiltredelse som keiser år 27 f.Kr. Til tross for sin dårlige helse ble Augustus 77 år gammel og var keiser i 41 år.
- 64 - Storbrann startet den 18. juli i handelsområdet i Roma og brente ned store deler av byen.
- 31 f.Kr.-14 e.Kr. - Tiden under Augustus, ny pax romana og starten på det romerske keiserdømmet.
-De romerske soldatene var vanlige bønder, etter krigstjenesten vendte de tilbake til åkrene sine. Så etter stadige kriger og større avstander førte til problemer med å skaffe nok soldater. Så derfor gjennomførte feltherren Gaius Marius noen viktige forandringer i militæret. Soldatene ble yrkessoldater på heltid. De fikk lønn. Så kunne de fattige og jordløse verve seg til hæren. Denne forandringen gjorde at den romerske hæren ble verdens mest slagkraftige. Tjenestetida ble på 20-25 år, og når tjenesten var over, sørget feltherren for at soldatene fikk egen jord eller andre goder. Derfor ble de romerske soldatene de mest lojale soldatene.
- 258 - Romerriket ble delt i østlig og vestlig halvdel, med Roma som felles hovedstad.
312 - Konstantin seiret i slaget ved den milviske bro, og forente Romerriket igjen.
330 - Romerrikets hovedstad ble flyttet til Konstantinopel.
395 - Theodosius den store døde, oppdeling av romerriket og Roma ble igjen hovedstaden i det vestromerske riket. Kristendommen ble eneste tillatte religion
408 - Den vestromerske hovedstaden ble flyttet til Ravenna.
410 - Den 24. august kom visigoterne til Roma og plyndret.
454 - Etter Valentinian IIIs død invaderte vandalene Roma på nytt.
476 - Det vestromerske riket falt. Roma ble hovedstad for et nytt italiensk kongedømme under herulske Odovaker.
547 - Roma erobret av goteren Totila, men gjenerobret av den bysantinske generalen Belisarius. Befolkningstallet hadde falt til 30 000.
607 - Den bysantinske keiseren Fokas anerkjente paven som overhode for alle kristne, og Roma ble dermed «hovedstad» for kirken.
800 - Første juledag ble Karl den store kronet Imperator av det hellige romerske imperiet av pave Leo III.
846 - Roma ble plyndret av sarasenere. Mange kirker og andre bygninger ble ødelagt.
1054 - Skisma mellom øst- og vestkirken betød at Roma ble hovedsete kun for den katolske kirke.
1095 - Det første Laterankonsil, den romerske kurie fikk eneansvaret for paveutnevnelser.
1144 - Den romerske kommune ble etablert, styrt av et nytt senat ledet av Arnold av Brescia.
Pave Bonifatius VIII utropte det første hellige år. Strømmen av pilegrimmer til Roma økte sterkt.
1309 - Pave Klemens V flyttet pavesetet til Avignon.
1347 og 1354 - Folkelig styre av Cola di Rienzo, mens pavene hadde tilhold i Avignon i Frankrike. Cola di Rienzo avsatt og myrdet av mobben i 1354.
1400 - Befolkningstallet hadde falt til omkring 17 000. I løpet av året kom omkring 120 000 pilegrimer til byen.
1420 - Pave Martin V flyttet pavesetet tilbake til Roma.
1526 - Første grundige folketelling siden keisertiden; Roma har omkring 55 000 innbyggere.
1527 - Roma ble plyndret av tyske landsknekter under Karl V av Bourbon.
1798-1799 - Den først «moderne» romerske republikk
1848-1849 - Den andre «moderne» romerske republikk, ledet av Giuseppe Mazzini og Aurelio Saffi, Pave Pius IX er ute av byen. Franske styrker gjenopprettet pavens makt.
1870 - Bersaglieri, utvalgte tropper av den sardinianske armeen gikk inn i Roma via Porta Pia. Paven mistet sin verdslige makt, og ble «fange» i Vatikanet.
1871 - Roma ble hovedstad i Italia, den italienske foreningen ble komplett, Savoy-slekten styrte kongedømmet Italia.
1922 - Benito Mussolini ledet marsjen mot Roma, og begynte etableringen av et fascistisk diktatur.
1925 - Roma ble styrt av en guvernør direkte underlagt Innenriksministeret.
1929 - Med de Lateranske avtaler (Concordato) gjorde Italia og Vatikanet opp sine grenser. Den katolske kirke frasa seg sitt krav på verdslig makt utenfor Vatikanet.
1942 - Under andre verdenskrig ble Roma bombardert av de allierte for første gang 19. juli. Roma ble erklært som åpen by, og unngikk derfor store krigshandlinger.
1943 - Mussolini ble avsatt, og Roma ble okkupert av tyske styrker.
1944 - Allierte styrker inntok Roma.
1946 - Etter folkeavstemning forlot kongen Italia, og Italia ble republikk.
1960 - De olympiske leker ble avholdt i Roma.